Hvorfor får ikke uføre aleneforsørgere overgangsstønad?

The question

«Jeg skriver for å belyse en urettferdig praksis i NAVs behandling av overgangsstønad som rammer uføre aleneforsørgere. Denne stønaden, som er ment å støtte barn i sårbare familier, blir i praksis utilgjengelig for uføre aleneforsørgere fordi uføretrygd trekkes fra stønadsgrunnlaget. Resultatet er at de som trenger det mest, særlig barna til uføre aleneforsørgere, blir stående uten den støtten de har behov for og rett til. Det er barna som betaler prisen for en urettferdig praksis som ekskluderer foreldrene deres fra overgangsstønad. Dette er ikke bare usolidarisk, men også i strid med stønadsordningens hensikt.»

Sent to Arbeids- og inkluderingsdepartementet og stortingsrepresentanter fra Ap, FrP og Rødt via e-post med brev som vedlegg, 6. januar 2025.

Kort fortalt

Kontaktpunkt24 fikk inn en sak om barn som vokser opp med en ufør forelder alene, og som går glipp av støtten andre barn i samme situasjon får. Saken ble tatt opp med Arbeids- og inkluderingsdepartementet og med flere stortingsrepresentanter i januar 2025. Her er hva saken handler om, hva som ble svart, og hva som har skjedd siden.

Sakens kjerne

Overgangsstønad gis til den som er alene om omsorgen for barn. Når et barn bare har en forelder å støtte seg på, er familien mer sårbar, og stønaden skal gjøre den perioden tryggere.

Men stønaden blir behandlet helt ulikt avhengig av hvor forelderens inntekt kommer fra:

Jobber forelderen heltid eller deltid, reduseres stønaden gradvis. Familien beholder en del av den.
Er forelderen ufør, trekkes hele uføretrygden fra stønaden, krone for krone. I praksis får familien som regel ingenting.

Brevet som ble sendt, regnet ut et eksempel med satsene som gjaldt i januar 2025: En aleneforsørger med 26 139 kroner i måneden fra arbeid kunne få 13 843 kroner i overgangsstønad i tillegg. En ufør aleneforsørger med nøyaktig samme inntekt fra uføretrygd fikk 0 kroner.

Dette handler ikke om foreldre som vil ha mer penger til seg selv. Det handler om barna.

Sakens hovedpoeng er dette: Hvis stønaden er der for å ivareta barn i en sårbar situasjon, bør det ikke spille noen rolle om forelderen er ufør, jobber deltid eller jobber fulltid. Barnet har det samme behovet. Og et barn som er alene med en forelder som er ufør, står ofte i en enda mer sårbar situasjon, fordi forelderen også har helseutfordringer og varig lavere inntekt.

Resultatet er at barn med en frisk forelder i jobb får mer støtte enn barn med en syk forelder. De som allerede står sterkest, får mest, og forskjellene mellom barna kan følge dem gjennom oppveksten.

Slik begrunner departementet reglene

Departementet ser stønaden annerledes. Overgangsstønaden er etter deres syn en erstatning for inntekt til den som i en periode ikke kan forsørge seg selv på grunn av omsorg for barn. Den som er ufør, har allerede en erstatning for tapt inntekt gjennom uføretrygden, og folketrygden skal som hovedregel ikke dekke det samme inntektstapet to ganger. At arbeidsinntekt bare gir gradvis reduksjon, begrunnes med at det skal lønne seg å jobbe.

Departementet viser også til at uføre forsørgere får barnetillegg i uføretrygden, og at enslige uføre har en høyere minstesats enn gifte og samboende.

Her står sakens to sider mot hverandre: Er overgangsstønaden en støtte til barnet i en sårbar familie, eller en erstatning for forelderens inntekt? Svaret avgjør om dagens regler er rimelige.

Tidslinje

6. januar 2025Saken sendes til Arbeids- og inkluderingsdepartementet (referanse 25/30).
7. januar 2025Saken sendes til Erlend Wiborg (FrP), som sender den videre til FrPs arbeids- og sosialpolitiske talsperson, Dagfinn Olsen.
8. januar 2025Saken sendes til Mímir Kristjánsson (Rødt) og Tuva Moflag (Ap). Kristjánsson svarer at han leser henvendelsene og tar med seg innspill i arbeidet på Stortinget.
16. januar 2025Tuva Moflag sender saken videre til Torbjørn Vereide (Ap).
21. januar 2025Torbjørn Vereide svarer at han tar innspillet med seg.
24. januar 2025Departementet svarer at uføretrygden trekkes fra fordi folketrygden ikke skal dekke det samme inntektstapet to ganger. Svaret handler om forelderens inntekt, ikke om barnas situasjon.
30. januar 2025Saken følges opp med tre spørsmål: hva er den konkrete begrunnelsen, hvordan henger dette sammen med likebehandling av enslige forsørgere, og har regjeringen vurdert å endre praksisen?
9. februar 2025Departementet utdyper begrunnelsen, men svarer ikke på om regjeringen har vurdert endringer.
1. juli 2026Nye regler: overgangsstønaden fases ut for de fleste nye mottakere. For nye saker gis den i utgangspunktet bare til yngste barn er 14 måneder. Uføretrygden trekkes fortsatt fra.
1. oktober 2026Fribeløpet i uføretrygden øker fra 0,4 G til 1 G for dem som har hatt uføretrygd i minst to år. Fribeløpet er hvor mye en ufør kan tjene ved siden av uføretrygden før trygden blir redusert. Endringen gjør det lettere for uføre som kan jobbe litt å beholde mer av inntekten. Men den endrer ikke regelen om at uføretrygden trekkes fra overgangsstønaden, og for en ufør forelder som ikke kan jobbe, endrer den ingenting.
9. oktober 2026Kontaktpunkt24 publiserer saken. Kjernen er uendret: barn av uføre aleneforsørgere får fortsatt som regel ingen overgangsstønad.

Svarene fra departementet i detalj

Første svar, 24. januar 2025. Departementet bekrefter at overgangsstønaden vanligvis blir redusert til null for den som har uføretrygd, fordi stønaden avkortes krone for krone mot uføretrygden. Begrunnelsen er prinsippet om at folketrygden som hovedregel ikke skal erstatte det samme inntektstapet flere ganger. Departementet viser også til at uføre forsørgere kan ha rett til barnetillegg i uføretrygden (folketrygdloven § 12-15).

Andre svar, 9. februar 2025. Departementet utdyper. Folketrygden skal blant annet gi gode arbeidsinsentiver, og derfor reduseres overgangsstønaden bare med 45 prosent av arbeidsinntekt over en viss grense. For uføretrygd gjelder i stedet prinsippet om at samme inntektstap ikke skal dekkes to ganger. Departementet skriver at mottakerens økonomiske situasjon bare er ett av flere hensyn bak reglene, og at det derfor «ikke [er] et prinsipp at mottakere i lik situasjon skal få lik stønad». Departementet regner også ut minsteinntekten for en enslig ufør med barn, med uføretrygd og barnetillegg etter satsene fra 1. mai 2024.

Departementet svarte ikke direkte på om regjeringen har vurdert å endre praksisen.

Begge svarene ligger som vedlegg nederst på siden. Navnet på mottakeren er sladdet, ellers er brevene slik de ble mottatt.

Hva har skjedd siden?

Kontrollert mot NAVs egne sider 9. oktober 2026:

Kjernen i saken er uendret. NAV skriver fortsatt at uføretrygd trekkes fra overgangsstønaden. Barnetillegget i uføretrygden holdes utenfor.
Overgangsstønaden er kraftig endret for nye saker fra 1. juli 2026. NAV skriver at stønadene til enslig mor eller far fases ut for hovedgruppen av mottakere. For nye saker gis overgangsstønad i utgangspunktet bare til yngste barn er 14 måneder. Den som allerede hadde stønaden, beholder det som er innvilget. Frem til 30. juni 2031 gjelder to regelverk side om side.
Uføretrygden har også fått endringer i 2026. Blant annet øker fribeløpet (bunnfradraget) fra 0,4 G til 1 G fra 1. oktober 2026 for dem som har hatt uføretrygd i minst to år. Uføretrygden regnes som inntekt når NAV beregner barnetillegget.

Tallene i brevet fra januar 2025 bygger på satsene som gjaldt da. Sjekk NAVs sider for dagens satser.

Om brevet

Brevet ligger som vedlegg nederst på siden, slik det ble sendt. Henvisningene til lover og konvensjoner i brevet er avsenderens egne gjengivelser. Les originaltekstene på Lovdata hvis du skal bruke dem selv.

Kilder: NAV: Overgangsstønad til enslig mor eller far (oppdatert 6. juli 2026) og NAV: Regelendringer for uføretrygd i 2026.

Attachments

NAVs side om overgangsstønad →

Kontaktpunkt24 gives general information and makes no legal assessments of individual cases.

This page is translated from Norwegian with the help of a language model, and may contain errors. The Norwegian version is always the authoritative one.